en ideologi opprinnelig formulert av arameerkongen Benhadad
(1. Kongebok 20:23),
som med dette oppfant 'to-regimentslæren'.
I moderne tid ytrer B. seg som nidkjærhet for å gjøre det
klubbet og vedtatt offisiell politikk at :
"Jahve er bare en klippegud".
En leverandør av 'peak experiences'.
Han får ikke ha noen kompetanse eller myndighet
i slettelandet av daglig samfunnsliv og virke.
B. innebærer altså den Jahve-troendes pliktmessige og
prinsipielle inkompetanse i alle s.k. 'politiske' emner.
Videre er det utbredt katekese at 'Alt er politikk'.
Trosfolket kan aller nådigst få beholde kompetanse over
det personlige inderlighetsliv -
så sant de bare vil
skrive seg umyndige i alle saker hvor det kan fryktes
påviselige utslag og konsekvenser i folkeliv og samfunn.
Inderlighetslivet må på sin side helst være så dypt
personlig at det er ukommuniserbart,
totalt annerledes
og flyktig som røkelse i høststorm.
Samfunnslivet er ellers i alle deler hegemonisk
virkeområde for departementsguden og kontroll-vesenet
EN (s.d.),
med alt hva EN har utropt til sitt,
fastsatt og beslått i hjemmelslov, reglement og instruks.
Disse 'esoteriske' skrifter forstås og uttolkes
av et offentlig autorisert 'hier-arki' (presteskap)
som formodes lutret og innviet til ENs tjeneste,
den s.k. 'tjenesteveien'.
Tilhengere av andre trosformer må så gjerne få være
fromme og verdensfjernt åndelige,
men må respektere at
skole, samfunn, familiepolitikk og økonomi skal styres av
autorisert oppnevnt vitenskapelig materialisme og kollektivisme.
Eks.: EN legger til grunn at kollektivet innehar alle
friheter og rettigheter, tidligere tilkjent individet.
Sistnevnte får heretter bare lisensiert og innskrenket adgang
under ENs mektige hånd --
hvis han oppfyller krava til godkjenning og
løyve.
Staten elsker alle barna, og EN ser med skepsis til at
foreldre uten gangbare sertifiserte politiske og religiøse
holdninger skal få adgang til å prøve å
oppdra sine avkom i all privatlivets foraktede fred.
Gud Jahve må i særdeleshet
holde fingrene av fatet,
her råder EN og hans bemyndigede voktersjeler.
Jahve-dyrkere godtas under tvil så lenge de lar seg
sufflere av de autoriserte, og ofrer lydighet til EN.
De teologiske fakultetskor dirigeres med fast hånd til å
stemme i og vitne mot
Gud, at han ikke gir veiledning.
Andre toner og taktarter er uønsket -
hvem vil vel ødelegge
for kirkens mulighet til å bli akseptert som en seriøs sektor
i samfunnet Babylon det storslagne, det fremskrittsvennlige --
åndelighetenes smeltedigel, all autoritets kilde ?
Se ellers:
HUMANDAKT, INNADVENDTISME, MOLOK.
